Itjnå som kjæm tå sæ sjøl…

Jeg har de siste 3 månedene prøvd å fokusere på kompetanseutvikling, i form av gjennomføring av et studiepoengkurs på NTNU – Internasjonal Markedsføring i regi av Siva, med Arild Aspelund fra NTNU som kursansvarlig. Og det var ikke så lett. Jeg merket fort at det er alt for lenge siden jeg tok meg tid til å tenke de lange tankene, som også kan skape nye innsikter. Det å konsentrere seg om å skrive en oppgave/artikkel, som skal være den karaktergivende leveransen fra studiet, framstod i praksis som en noe uoverstigelig utfordring. Caset jeg valgte tar utgangspunkt i en utfordring fra en av våre kunder, som er i ferd med å gjennomføre en omfattende og potensielt risikofull inntreden på internasjonale markeder.

Etter å ha famlet lenge, delvis på grunn av forsinket pensumbok fra Amazon og delvis på grunn av egen tendens til prokrastinering, kom jeg endelig i gang med skriving rundt nyttår. Da ble jeg sittende – og fundere, ikke skrive. Så skrev jeg litt. Og funderte mer. Etter som fristen for levering – utsatt til 31. januar, takk Arild – nærmet seg, kom panikken krypende. Men samtidig løsnet det litt, etter hvert som dagene/kveldene gikk. Nå på slutten synes jeg faktisk at det begynte å flyte bra! Sluttstrek ble satt like før fristen gikk ut, og sensur gjenstår. Jeg er usikker på dommen, men er uansett forholdsvis fornøyd sjøl. Resultatet er en oppgave som jeg tror kan være et ledd i en utviklingsprosess som en av våre kunder står midt oppe i. Bidragene i rapporten er litt annerledes enn det vi vanligvis leverer til våre oppdragsgivere.

Lærdommen av dette da? Ikke la det gå for lang tid mellom hver gang du gir deg i kast med en akademisk utfordring! For min egen del tenker jeg at de daglige krav og forventninger til hurtig, økonomisk og effektiv leveranse av planer, workshops og prosjekter med forholdsvis begrenset grad av nytenking og dype tanker involvert gir meg vaner som ikke er så gunstige med tanke på egen videreutvikling. Det var veldig uvant å bruke lang tid på å lese og forstå vitenskapelige artikler på engelsk. Følelsen av å sløse med tid setter inn når man begynner å lese tunge lærebøker som inneholder ti ganger mer informasjon enn akkurat det du trenger for å kunne levere det du er bedt om.

Det er lett å begynne å telle timer og bli utålmodig på egne vegne. Men ny kunnskap krever iherdig innsats og streng egenjustis, her er det faktisk ingen snarveier, teknikker eller fancy modeller å støtte seg til. Dette vet sikkert de av oss som er noenlunde nylig uteksaminert, mens vi andre som alt for lenge har levd på erfaring, intuisjon og kvikke replikker kan fort få oss en sjokkartet oppvåkning i slike situasjoner.

Belønningen for min del er følelsen etterpå, når man har skrevet noe som i hvert fall i eget hode framstår som unikt og nytt, og faktisk har levert et produkt. Forhåpentligvis kan resultatet i dette tilfellet også være til nytte for vår oppdragsgiver, som har gitt oss utfordringer som med fordel kan bearbeides systematisk og grundig for best mulig resultat.

Tore Svartås
Prosjektleder
[email protected]