Leve Toten?
Enten det gjelder mer trivielle begivenheter som kommunereformen her hjemme, eller store spørsmål som Europas framtid etter Brexit der ute: Det er vel ingen overdrivelse å hevde at det ikke er de som har mest tro på samarbeid og grenseoverskridende løsninger som har mest vind i seilene for tiden.
Det er mange grunner til dette – forhold som identitet, kultur, engasjement og folkestyre er alle gode verdier og argumenter for å demme opp mot fremmedgjøring og byråkrati. Fremmedfrykt og angst for det ukjente er andre drivkrefter.
Jeg skal ikke bruke mer plass på å beskrive hvorfor verden tilsynelatende går i denne retningen. Men jeg ønsker å uttrykke at jeg gjerne hadde sett en annen utvikling.
Dagens utfordringer krever grenseoverskridende løsninger, enten det gjelder å løse klimautfordringen, ivaretakelse av fred og sikkerhet, håndtere migrasjonsbølgen, eller øke handel og verdiskaping. Ikke minst i Europa burde fellesskapsløsninger knyttet til utvikling og framtid være en stor drivkraft: Det økonomiske tyngdepunktet er gradvis flyttet til andre deler av verden, det samme gjelder innovasjon og nyskaping som vil være grunnlaget for vekst framover. Hvis Europa smuldrer opp i proteksjonisme og nasjonalisme vil dette akselerere utviklingen mot historiens mørke som nok et eksempel på en ledende sivilisasjon som endte sine dager med brød og sirkus.
Jeg har tro på samhandling som effektiv drivkraft for innovasjon, utvikling og vekst. Det er i møte mellom mennesker, kulturer, miljø og regioner at spennende ting skjer. Det er ingen grunn til å frykte fellesskapsløsninger gjennom samarbeid. Det er ingen grunn til å frykte folk som tenker annerledes. Tvert imot, mangfold er en forutsetning for å bringe verden framover.
P.S. Det var Bjørnson som i sin tid benyttet spissformuleringen “Skitt i Norge, leve Toten!” som en tankevekkende provokasjon. Hans misjon var å bygge bro over motsetningene mellom landsdelene i den hensikt å bygge et større fellesskap.