Trøndelag i den fjerde industrielle revolusjon

«Alle» snakker om omstillingstrykket i næringslivet, drevet fram av fallende oljepris, «Det grønne skiftet», og ikke minst på grunn av de voldsomme endringene som følge av den fjerde industrielle revolusjon – Industri 4.0. Det hevdes at bortimot halvparten av dagens jobber kan være borte allerede i 2030 som følge av massiv digitalisering og robotisering som vil berøre de aller fleste yrker og sektorer. Dette reiser mange spørsmål, vi avgrenser oss til noen betraktninger om Trøndelag har ressurser og evne til å ta en ledende rolle i en slik virkelighet.

Suksessen Verdal Industripark
For å finne ut hva som kjennetegner en vellykket omstilling tar vi utgangspunkt i utviklingen ved Verdal Industripark de siste 10-15 årene. Her har antall ansatte blitt doblet til 3.000, og antall bedrifter har økt fra 70 til 165 i dag. Det er utviklet en mer variert og robust næringsstruktur hvor man ikke er like avhengig av utviklingen i enkeltbedrifter som tidligere. Noen suksessfaktorer som også har relevans i dag:

Verdal industripark

Det mest markante trekket er antakelig at man har evnet å fokusere på mulighetsrommet som ligger i store og små kriser. Churchill skal ha sagt «Never let a good crises go to waste». Så i stedet for å resignere eller stikke hodene i sanden har man mobilisert, planlagt, samarbeidet og gjennomført.

I tillegg har industri-klyngen erfart merverdien av fellesskapsløsninger, og det er utviklet en dynamisk balanse mellom samarbeid og konkurranse. Over tid er det utviklet en sterk entreprenørskapskultur som kjennetegnes av vilje og evne til å skape verdier. Resultatet av dette er blant annet kompetanseutvikling, innovasjon og knoppskyting i stor skala.

Det har vært en meget sterk industriell forankring av utviklingsaktivitetene, næringsaktørene har vært premissgivere. Her er det mye å lære av Verdalseksempelet. Svært mange utviklingsprosesser mislykkes fordi «noen» har ambisjoner på vegne av næringslivet, uten tilstrekkelig legitimitet og forankring. Da uteblir også resultatene.

Det har vært en svært god samhandling mellom næringsliv, kommune, fylke og virkemiddelapparat. God organisering av utviklingsaktiviteten er ikke nok i seg selv, personlig engasjement og dedikert lederskap er kritisk suksessfaktor. I tillegg har det over tid blitt utviklet et godt fellesskap gjennom nettverk, arenaer og relasjoner. 

Trøndelag har ressursene
Tilbake til Trøndelag i dag og framover. Vi har opplagt et svært godt ressursgrunnlag i blå og grønn sektor, vi har attraktive mineraler for å nevne noe – og vi har sterke miljøer og næringsaktører i disse sektorene. I tillegg har vi flere sterke industrielle miljøer som f.eks. Verdal, Skogmo, Leksvik og Orkanger.

Trøndelag har i tillegg mange sterke FoU-, kompetanse- og teknologi-miljøer, de aller fleste av dem lokalisert i Trondheim. NTNU og SINTEF er fyrtårn i nasjonal og delvis internasjonal sammenheng.

Hva skal til for å lykkes
I et Industri 4.0-perspektiv er det helt opplagt at næringslivets utviklingsbehov bare kan løses gjennom en effektiv samhandling mellom industri, teknologileverandører og sterke FoU-miljøer. Det er her de store mulighetene ligger i et Trøndelags-perspektiv. Og vi må erkjenne at det foreløpig er et uforløst potensiale, næringsliv og FoU har vanskelig for å finne sammen. Dette kan blant annet skyldes ulik kultur, kommunikasjonsutfordringer, og noen ganger skyldes det rett og slett geografisk sneversyn.

Stort endringstempo betinger en kontinuerlig kompetanseutvikling av de ansatte – livslang læring er en forutsetning for å lykkes.. Utvikling av entreprenørskapskultur og god samhandling mellom skole og næringsliv er også sentrale stikkord.

For øvrig gjelder alle suksessfaktorer som beskrevet i Verdalseksemplet. Konseptet Toppindustrisenter (nå Digital Norway) inneholder mange av disse faktorene; Det er initiert av industrien selv, betydningen av offentlig og privat samarbeid vektlegges, det fokuseres på fellesskapsløsninger og dugnad, for å nevne noe. Og i tillegg blir de store mulighetene som ligger i det industrielle skiftet kommunisert tydelig.

Kompetansekraft
Kompetansekraft er et fellesprogram godt forankret i Verdal Industripark og regionen for øvrig. Utgangspunktet er næringslivets utviklingsbehov og behovet for kontinuerlig kompetanseutvikling. Det er utviklet et effektivt samarbeide med flere private og offentlige aktører for å finansiere programmet.

Innovasjonsselskapet Proneo har et operativt samarbeid med SINTEF som adresserer dette. SINTEF står i spissen for et konsortium av FoU-aktører som mobiliseres i forhold til behovet. Målet er å utløse investeringer i utviklingsaktivitet i størrelsesorden 60-80 millioner kroner i de kommende årene for å skape fremtidig vekst. Initiativet er godt forankret hos sentrale industri-aktører og Verdal Næringsforum er sentral partner.

Det legges stor vekt på å bygge ei effektiv bro mellom industriklyngen og FoU- og kompetansemiljøene i Trondheim, i tillegg til Nord Universitet og det vi har av gode miljøer i nærområdet. Brua bygges gjennom mange store og små innovasjoner, utviklingsprosjekter og kompetansesamarbeid, hvor praktisk handling og resultater står sentralt. Dette er opplagt viktig for næringslivet. Vi vil påstå at det er minst like viktig for FoU-miljøene, her blir forskning utviklet og anvendt med utgangspunkt i konkrete behov. Og som alltid, det er først når de personlige relasjonene blir etablert at det virkelig tar av!

Trøndelag blir aldri Silicon Valley
Trøndelag er distrikt og stor geografi. Desto viktigere er det at gode krefter og miljøer i regionen finner sammen og samarbeider på beste måte. Vi foreslår at strategien for innovativ næringsutvikling i et samlet Trøndelag bygges på begrepene tettere, raskere, åpnere. Vi avslutter med noen bevingede ord fra guruen Michael Porter: Paradoxically, the enduring competitive advantages in a global economy lie increasingly in local things – knowledge, relationships, and motivation that distant rivals cannot match.

Marius Værdal, prosjektleder Kompetansekraft

Per Anders Folladal, daglig leder Proneo AS