Ressurser på avveie

Store mengder råstoff er på avveie på Innherred, viser en ressurskartlegging gjort rundt industriparken på Skogn. Kartleggingen skal gi grunnlag for nye miljøvennlige bedriftsetableringer i regionen.

Torhild Aarbergsbotten, prosjektleder i Proneo.

– Det har vært utrolig interessant å lede arbeidet med å kartlegge ressursstrømmer på og rundt Fiborgtangen. Funnene viser at vi har material- og energistrømmer som kan være til nytte for verdiskaping for andre. Dette er grunnlaget for ny industri på Fiborgtangen – og bærekraft i praksis, sier prosjektleder Torhild Aarbergsbotten i Proneo.

Proneo har gjennomført kartleggingen sammen med NIBIO. NIBIO har god tilgang til databaser for råstoffer, og har en sterk fagkompetanse på ressursforvaltning.

Hovedfunnene fra undersøkelsen viser at vi har et stort overskudd på uutnyttede ressurser:

• 125.000 tonn treavfall der mesteparten går til forbrenning.
• 11.600 tonn avfall fra jordbruket der 2.000 tonn kunne vært menneskemat.
• 13 millioner kubikkmeter varmtvann som går rett i sjøen.
• Store mengder nitrogen og fosfor som kunne vært bedre utnyttet.

I prosjektet har 4 studenter fra industriell økologi ved NTNU brukt dataene etter kartleggingen for å komme med forslag til nye produkter og verdikjeder.

For gjenbruk av treverk kan det være aktuelt med pyrolyse der treverk kan omdannes til biokull, bioolje eller gass. Biokull er ettertraktet vare i smelteverk fordi det erstatter fossilt kull og gjør stålverkene mer miljøvennlige. I tillegg kan biokull binde CO2 i jorda. For å få en effektiv biokullproduksjon er man avhengig av noen som trenger overskuddsvarmen som kommer fra prosessen. Det er her Norske Skogs papirfabrikk er sentral. De har behov for store mengder varme til blant annet å tørke papir.

Fra venstre Joaquin Quezada Ortega, Pavel Stránský, Peerapas Thongsawas og Vedant Ballal. De fire studentene på industriell økologi ved NTNU har analysert restråstoff fra hele Innherred i sommer.

Ett annet forslag er å lage nye proteinkjeder basert på insekter. Det er store mengder grønnsakavfall som bør utnyttes bedre. Bare i Levanger, Verdal og Frosta er det for eksempel 15.000 tonn gulrot som ikke blir menneskemat, og som i langt større grad bør brukes til mat.

Gjødselproduksjon kan også være en ny produksjon. Nibio har beregnet at jordbruket i Trøndelag trenger nært 2.000 tonn ekstra nitrogen for å få optimal produksjon. Både Biokraft og Ecopro har store mengder restråstoff som er rikt på nitrogen og fosfor.  Mye av bioresten spres i dag i landbruket, men tilgangen på spredeareal er begrenset. Derfor tar nå Norske Skog initiativ til et prosjekt der de ønsker alle som vil finne nye bruksområder for bioresten med.

Om ressurskartleggingsprosjektet:

Målet er å finne ut hvordan man kan lage ny verdiskaping basert på sirkulærøkonomi med de ressurser som finnes på Innherred. Det foregår lignende prosesser i Orkdalsregionen og i Skogmo industripark. Det har vært samarbeid mellom de tre partene for å hente kunnskap hos hverandre.