Nytt industrinav med hårete mål
Foto: Leif Arne Holme
Industrimiljøet i Verdal har tatt initiativ til det største industrielle utviklingsprosjektet i Trøndelag siden omstillingen av Verdal industripark på starten av 2000-tallet.
Om fire dager arrangeres Industriens Dag i Verdal. Der avdukes et nytt klyngesamarbeid: Industrinavet i Trøndelag. Målet er hårete: 30 milliarder i omsetning innen 2030, noe som innebærer en tredobling av dagens totale omsetning i klyngebedriftene. Det skal oppnås gjennom å bygge kompetanse, gjennomføre innovative forskningsprosjekter og styrke leverandørnettverket i trøndersk industri. Innsatsen skal samordnes og rettes inn mot de største industrielle vekstområdene, slik de er definert av klyngebedriftene selv: Havbruk og energi.
Det er ikke tilfeldig at initiativet blir tatt i Verdal. Verdal industripark er Norges tredje største og har i flere år jobbet systematisk med kompetanseutvikling og nyskaping, blant annet for å utdanne fagarbeidere for framtida. Et eksempel er prosjektet for robotisert sveising hos industrigiganten Kværner, som for øvrig prydet forsiden til Adresseavisen tidligere denne uka. Her ble elever fra yrkesfag invitert med inn i prosessen for å øke sin digitale kompetanse. Skolen fulgte opp med å gi elevene tilgang på software og simulatorer, deretter fikk de praksis i produksjonshallene til Kværner. Den langsiktige samfunnsgevinsten er et skreddersydd utdanningsløp tilpasset industriens kompetansebehov.
Da Kværner i forrige uke landet en milliardkontrakt for oljeindustrien, var det en selvfølge at prosjektledelsen skulle legges til Verdal. Det sier noe om posisjonen, tyngden og kompetansen som er bygget opp i Verdal industripark gjennom 50 år.
I diskusjonen om industriell utvikling i Trøndelag mangler det ikke på store ord og gode hensikter. Det er også en del av problemet: Vi snakker om det, men vi gjør det ikke.
Industriens Dag i Verdal er derimot ikke en arena for store ord og politisk prat. Hit kommer bedriftseiere som har dårlig tid. 70% av deltakerne kommer fra næringslivet. De møter opp fordi de vet at Industriens Dag bidrar til både ei bedre bunnlinje på kort sikt og utvikling av verdiene i selskapet på lengre sikt. Det mest interessante med Industriens Dag er det som skjer etterpå. Konferansen har tidligere resultert i konkrete samarbeid med blant andre Digital Norway – Toppindustrisenteret, SINTEF og Trøndelag fylke, noe som har igangsatt utviklingsprosjekter for 120 millioner kroner.
I hverdagen er industribedriftene overlatt til seg selv i krevende markeder med stadig sterkere konkurranse. Det hjelper ikke at ledelsen har langsiktige tanker hvis det ikke finnes langsiktige penger. Det hjelper heller ikke å ønske seg innovasjon, hvis det ikke finnes kunnskap og nettverk til å skape nye løsninger. Den enkelte bedrift rekker ofte ikke mer enn å kjempe for egen bunnlinje og kortsiktig fortjeneste. For at en bedrift skal kunne handle langsiktig, trenger den langsiktig finansiering og gode kunnskapspartnere.
Industrinavet i Trøndelag bygger på erfaringene fra forskningsprosjektene som er blitt gjennomført i Verdal de siste årene. Satsingen skal ikke løftes av industrikjemper som Kværner alene, men sørge for at innovasjonen skjer i et samspill mellom alle aktørene i miljøet.
Det er en kritisk suksessfaktor at Industrinavet i Trøndelag vokser seg ut av Verdal og inn i hele regionen. Industrinavet skal organisere de tradisjonelle industrinæringene når de, som kompetente leverandører, etablerer seg i nye vekstmarkeder. Det kan skje i tett samspill med etablerte klynger som Fornybarklyngen innen energi og NCE Aquatech innen havbruk. Alle må med: Havbruksnæringa fra Frøya til Ytter-Namdal, leverandørindustrien til olje og gass, og aktører innen fornybar energi fra hele Trøndelag. Industrinavet er også avhengig av at forskningsinstitusjoner som SINTEF, NTNU og Nord Universitet deltar aktivt. Forpliktende innsats fra samfunnsengasjerte investorer og offentlige virkemidler som Siva, Forskningsrådet og Innovasjon Norge er også nødvendig.
Norge har satt seg store mål som industrinasjon. Industrimeldingen fra 2017 slår fast at vi skal bli grønnere, smartere og mer nyskapende. Det er heller ikke noe å si på vyene til næringslivet i Trøndelag når visjoner og mål diskuteres i strategiprosesser og på nettverkssamlinger. Slaget står når planene og ambisjonene skal omsettes til praktisk handling.
Det er en naturlig ambisjon for Industrinavet i Trøndelag å bli tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet. Trøndelag er allerede ledende i Norge på forskning og industri. Dersom industri- og kompetansemiljøene i regionen makter å etablere et forpliktende og kraftfullt samarbeid, er det all grunn til å tro at Industrinavet i Trøndelag blir tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet i 2019.
Fallhøyden for Industrinavet i Trøndelag er naturligvis stor. Et skrekkscenario vil være at også dette initiativet går opp som en løve og ned som en velmenende skinnfell. Den beste måten å unngå det på er å gjøre mer og snakke mindre. Det holder ikke å bare sale hesten, du må faktisk også ut å ri. Helst samme dag.