Sirkulærøkonomi gir ny industri

Fra grisbøtta til storindustri

I Norge har vi drevet med sirkulærøkonomi i mange år. Besteforeldrene hadde grisbøtta i kjøkkenbenken. Matavfallet havnet som fôr i grisebingen. I dag driver det samme matavfallet bybussene i Trondheim.

Vi kan ikke se våre barnebarn i øynene og fortelle dem at vi brant opp alle ressurser vi ikke hadde behov for. EU går foran med sitt avfallsdirektiv. I løpet av få år skal vi gjenbruke dobbelt så mye av avfallet vårt som vi gjør i dag. Det betyr at vi må skape verdier av avfallet og designe de varer vi bruker på en slik måte at de er enkle å resirkulere. Det krever en helt ny tankegang fra de som skal utvikle og selge produktene, og de som skal kjøpe dem. Levangerbedriften Minoko Design har det siste året opplevd et taktskifte hos sine kunder når det gjelder fokus på bærekraft og ombruk av råvarer i produkter som designes.

Mange snakker om sirkulærøkonomi, mange forsker på det. I Trøndelag har dette blitt omsatt i praksis på mange områder. For mer enn ti år siden startet selskapet Ecopro biogassproduksjon i Skjørdalen i Verdal basert på matavfall og slam fra hele Midt-Norge. I biogassproduksjonen oppstår hovedproduktene biogass og gjødsel. Biogassen benyttes bl.a. av bussene i Trondheim og erstatter fossilt drivstoff. Gjødsla som er nærings- og mineralrik, benyttes av lokalt landbruk på Innherred til erstatning av mineralgjødsel. Mineralet fosfor er nødvendig for at planter skal vokse, men ressursen er begrenset i Europa. Nå ser en på løsninger hvor en kan lage nye produkter og verdikjeder basert på resirkulerte mineraler.

Verdalsbedriften Frøseth AS produserer godkjent hagejord basert på hageavfall, steinmel og på sikt biorest fra Ecopro. Denne jorda er ettertraktet i anleggsbransjen. Og, vegg i vegg med Ecopros anlegg ligger Jordfabrikken, en fabrikk som produserer plantejord basert på fiberslam fra MMKs fabrikk i Follafoss, kornavrens fra Felleskjøpets anlegg i hele Trøndelag og hageavfall fra Innherred Renovasjons miljøtorg i Trøndelag.

Fiborgtangen på Skogn er et godt eksempel på hvordan sirkulærøkonomien omsettes i praksis. Med sin beliggenhet som logistikk-knutepunkt for vei, bane og sjø, og øvrig industriell infrastruktur har man realisert ny industri innen sirkulærøkonomi. Her sorterer nå Retura bygningsavfall i så fine fraksjoner at de går rett tilbake til produksjon av nye sponplater i Hattfjelldal, i stedet for å brenne det. På Fiborgtangen ligger også Biokraft, verdens største fabrikk for flytende biogass. Denne gassen kan erstatte diesel i tungtransporten. Råstoffet er død laks fra oppdrettsindustrien, slam fra renseanlegget til Norske Skog og kugjødsel fra bønder i området. Nå vil også Hurtigruten ha denne gassen på sine nye skip, og Tine vil bli karbonnøytral og vil erstatte diesel på sine biler med «ku-kraft» fra Biokraft.

Fiborgtangen er av flere pekt på som et svært spennende område med potensiale for ny sirkulær industri i regionen. Derfor har Levanger kommune tatt initiativ til å gjennomføre en ressurskartlegging på Innherred for å identifisere ressursstrømmer, og hvordan disse ressursene best kan anvendes på Fiborgtangen og ellers i regionen.

En rekke bedrifter i Midt-Norge iverksetter nå et strukturert samarbeid for å skape nye verdistrømmer av avfall. SeSammen er et nettverk av renovasjonsselskaper for 78 midtnorske kommuner. De jobber med å øke materialgjenvinningen av avfallet vi skaper. Sirkulærøkonomi i praksis. Gjennom utvikling av nye verdistrømmer og teknologiske løsninger vil klyngen bidra til å bringe verden fremover og samtidig skape ny næringsvirksomhet med base i Trøndelag.

Dette er et viktig arbeid da alle historiene over viser at det kreves store råstoffvolumer for å skape denne type industri. En industri som, i tillegg til å være miljømessig bærekraftig også er økonomisk bærekraftig. Lønnsomhet er en forutsetning for at de nye bedriftene skal gi varig verdi.

Hvorfor klarer vi dette i Trøndelag? Jo, vi har tilgang til kortreiste fornybare naturressurser fra bl.a. jord, skog, hav. Vi har komplette verdikjeder med industri basert på slike ressurser. Se på alle sagbruk, treforedlingsbedrifter, meierier, slakterier, settefiskanlegg som finnes her. I tillegg har regionen sterke industrimiljøer som Skogmo Industripark, Thamsklyngen, Verdal Industripark med flere som er motorer for utvikling. Vi har tilgang til de fremste forskningsmiljøer på NTNU, Nibio, Sintef, Nord universitet og Mære landbruksskole Dessuten har vi en offensiv fylkeskommune som vil omsette strategier med knallhøye ambisjoner til reelt innhold og nye arbeidsplasser innen sirkulærøkonomi.

Geir Tore Leira, adm. dir. Innherred Renovasjon

Arild Frøseth, daglig leder Frøseth AS

Håkon Okkenhaug, næringssjef Levanger kommune

Lars Strøm, prosjektleder Proneo AS

Viggo Iversen, avdelingsleder rådgiving Proneo AS